Sporkurs våren 2005

12.05.05

Da har vi vært på vår første sporkveld. Det var gøy :) Sporet var ikke så veldig langt, 50 meter eller så. Albert hengte seg veldig opp i sporstarten, sto å snusa leeenge, jeg ble skikkelig lei.. (god start eller...lol). Men endelig fann han ut at han skulle snuse seg videre. Var tydlig at han var på 'jobb', for han hoppa ikke rundt som han gjør når vi er på tur. Var redd for at han skulle tro vi var på en vanlig fjelltur, og oppføre seg deretter, men han gikk med snuta i bakken hele tiden bare et par meter fremom meg, dro ikke i båndet eller noe. Han mista sporet et gang, da gikk han i en ring før han fann det tilbake å snuste videre. Jeg visste sånn ca hvor sporet gikk da de hadde hengt klesklyper i lyngen.

Da han fann skanken var han SÅÅÅÅ STOLT! Trippa rundt så lett på tå :) Men så veldig intressant var den skanken ikke da, for han var ikke videre intressert i å bære den opp til bilen igjen, så den æren fikk jeg *æsj*

18.05.05

Da har vi vært på sporkurs igjen. Idag skulle vi legge ut spor selv, for å lære oss det. På mitt 'team' var vi 4 stk som skulle legge spor. Instruktøren var med oss når vi la sporet. Sporet skulle være rundt 100-150 meter, helst rett fram, men vi kunne få ha en svak bue i en eller annen retning. Jeg la et ganske enkelt spor, siden verken jeg eller Albert er særlig drevne i faget. Jeg drypte for hvert andre-tredje skritt, og hadde vinkler som jeg merka godt. Tenkte at dette skulle vi klare.

Men så skulle vi starte da..vi skulle gå hver sin gang, men fikk IKKE gå på våre egne spor! Den som la sporet skulle være med ekvipasjen og 'dommer' for å se hvordan det gikk til. Jeg og Albert fikk det siste sporet, som var lagt av en som hadde en dreven hund. Han som hadde lagt sporet hadde en hund som hadde gått mye spor og lagde derfor et vansklig spor på rundt 300 meter, sporet hadde 3 rette vinkler, en sporstopp på 10 m og gikk over ei myr og ei brei elv. Jeg satte fra meg Albert, gikk bort å kikka på sårstedet, gikk tilbake til Albert hadde på han sele og langline å viste han sporstart. Han snusa veldig for så å tisse på sporstarten. Så snusa han litt rundt, såg ikke helt ut som han var med på det som skjedde, så gjorde han litt bommelomm før han gikk på sporet. Han gikk veldig bra i starten, helt frem til første vinkel, der mista han sporte. Han surra rundt en stund, hilste på instruktøren og hjelper, tissa en skvett, surra litt til, før han fann igjen sporet. Instruktøren skrøt veldig å sa han var veldig flink og en målrettet hund som ikke ga opp, men virklig prøvde å finne igjen sporet. Deretter gikk han veldig bra igjen, gikk fint i den neste vinkelen, men mista sporet litt i den tredje og siste vinkelen, men denne gangen fann han det fort igjen. Da vi kom frem til myra stoppa han å drakk litt å spiste litt gress før han tassa videre. Virka som om han hele tiden visste hvor sporet var, bare hadde en rastepause. Vi gikk over elva, eller dvs han hopper mens jeg nesten datt uti, følgte sporet de siste meteren å fann skanken. Han ville ikke ta den først, bare snusa på den, men når jeg begynte å tulle litt med han, så tok han den. Bar den faktisk halve veien tilbake. Det er bra for å være han! Konklusjonen er vel at han er dyktig, selv om han er litt surrete inn i mellom. Må legge til at det høljet ned idag. Jeg var klisjblaut da vi var ferdige, etter å ha vært ute i nesten 3 timer. Kunne vri både dongriboksa å håret mitt. FYSJ! Såg ut som jeg hadde tatt meg en svømmetur i elva eller noe. Så det var ikke akkurat det beste været å vimse rundt i skauen etter. Men gøy var det! Gleder oss allerede til neste gang :)

25.05.05

Denne gangen skulle vi legge litt vanskligere spor en sist gang. Vi legger hver vårt spor, så går vi noen andre sitt. Den som legger sporet er med som 'kartleser' om hunde er helt på villspor.

Albert gjorde det samme idag som sist. Jeg satte han fra meg noen meter fra sporstart, og gikk å sjekka sporet. Etter det kobla jeg på han selen og lina, og ledet han til sporet. Han snusa veldig og gikk rett på sporet, sporet vel en 20 meter før han gikk av sporet og ut i terenget. Han vimsa litt rundt, før han gjor fra seg, og gikk rett tilbake til sporet. Dette fikk han mye skryt for, at han kunne gå av sporet for så gå på igjen så målretta. Han følgte sporet fint helt til første vinkel, da datt han litt ut, runderte et par ganger, snuste oppi lufta, runderte litt igjen for så å gå på sporet igjen. Litt etter hadde han seg en drikkepause da han fann et myr, men gikk rett tilbake til sporet når han var ferdig. Gikk et par ganger å tissa litt utenfor sporet, men gikk hver gang rett inn igjen. Så kom vi til ei elv. Den var ganske djup ( i alle fall så dyp at han hadde blitt våt :p) og stri, så jeg trodde ikke han kom til å gå over den, vannskrekk som han har. Sporet stoppa jo opp også. Han gikk litt frem og tilbake langs elvebredden, snusa litt oppi lufta, kikka på meg og så ganske frustrert ut. Men så fann han seg en stein ca midt i elva, trakka ut på den å hoppet over. Jeg måtte bare slippe lina så han ikke dro med seg meg uti også. Vi hadde da gått litt bort fra sporet, siden han gikk over elva på en helt annen plass en sporlegger, men han runderte litt og fann det igjen. Deretter gikk han raka vegen til klauven. Var ikke så veldig intressert i den, men jeg leika litt med den, hadde en drakamp med han for å kaste den et par ganger, da tok han den i munnen og bar den et stykke.

Kommentarene vi fikk var at han var rolig og sindig. Han kunne til tider være litt vimsete, men fann fort igjen sporet. At han tok seg små raster til å drikke eller gjøre sitt fornødne, og gå rett på sporet igjen var veldig positivt. Da en ofte kan gå mange timer spor om en jakter på et skadeskutt dyr. Da må kanskje både hund og eier ta pause. Når han tar disse pausene sine, så virker det som han hele tiden vet hva han skal, for han bare gjør det han hadde tenkt til å går rett tilbake. Er så moro å se hvor konsentrert han er. Han som er turboen selv når vi er på tur i fjellet, men straks vi går spor blir han en helt annen hund. Det er tydlig å se at han liker seg veldig godt. Jeg er blitt flinkere til å lese han også, nå klarer jeg som regel å skille mellom når han går sporet og når han ikke gjør det.

02.06.05

Idag skulle vi egentlig gå 24-timers spor, men siden det var ingen som hadde møtt opp onsdag for å legge spor (jeg hadde gyldig gunn..eksamen ;), så la vi bare vanlige spor. Vi la litt vanskligere spor enn vanlig til hverandre, litt lengre med mindre blod. Vet ikke hvor langt mitt var, men var med 2 vinkler. Albert starta fint, men datt ut etter 2 meter, han gikk tilbake til sporstart av eget initiativ med det samme og tok sporet. Han løp med nesen i bakken et langt stykke, før han plutslig skar rett ut flere meter, satt seg ned og bæsja, sprang inni sporet igjen og løp videre. Gikk så fort at jeg mista lina. Han styrta gjennom begge vinklene før han roa seg. Han følgte da sporet litt saktere, kom litt feil ut på slutten så han enda opp på feil side av buska (foten låg på ene sida av en busk som var ca 2m bred). Han stoppa opp og tok overvær for så gå rett gjennom einebuska og fann foten. Så stolt da..sprang rundt og rundt, stolt som en hane. Bar skanken helt opp til bilen og låg å gnagde på den en stund før jeg tok den fra han. Tydlig han begynner å sette pris på belønninga han får på slutten av sporet.

05.08.05

Da har vi gått spor igjen. Vi gikk ett forrige uke. Det gikk nokså greit. Sporet hadde ligget der i noen timer, Albert tok den korteste veien, og fann sporslutt. Så han følgte ikke hele sporet, så jeg var ikke helt fornøyd da.

Idag gikk vi spor som vi la igårkveld. La sporene i 18-tiden og gikk dem i 14 tiden idag. Det regnet i ett sett helt siden igår, så var ikke mye blod igjen. Var veldig spendt på hvordan det her skulle gå. Det var reelle spor med 2 avhopp, der ene var i vinkel plus 4 vinkler. Han gikk ganske greit helt frem til første avhopp. Da begynte han å rote litt. Tror han fann det igjen også, men jeg er litt usikker og dårlig til å lese han, så han rota enda mer. Men vi fann det da tilslutt. Så vasa vi litt rundt, han tok mye på overværet, da det ikke var så mye lukt i bakken mente han. Ved andre avhopp gikk vi oss bort igjen. Hadde jeg vært oppmerksom på at det var et avhopp, kanskje jeg hadde oppført meg annerledes, men jeg trodde det bare var en vinkel. Men vi kom da oss frem til neste klesklemme (som er hjelpemerker for fører) gikk et stykke på sporet igjen før han mista det helt. Da fann vi det ikke igjen heller. Susa litt rundt før vi plutslig enda opp i sporslutten :) Så han fant i alle fall hjortefoten, gjorde jobben sin :) Da hjortefoten var knytt fast i et tre, slik at ikke rovdyr/fugler skulle stikke av med den hadde han sitt svare strev med å få den med seg. Halte og dro, var ganske komisk å se på. Han holdt på slik en stund før vi fikk løsna opp tauet og han spankulerte stolt av sted =)

Skal opp til prøve søndag 14 august, det kan bli spenende. Håper det ikke regner så alt blodet forsvinner slik som nå ;)

07.08.05

Idag har vi gått blodspor igjen. Denne gangen ble spora lagt ut i 11 tiden og vi gikk det i 1730 tiden. Så det hadde lagt der i snart 6 timer. Det hadde vært opplett hele dagen heldigvis =) Det var en god del vind da vi skulle gå sporet, så Albert tok mye på overvær. Men han gikk sporet utrolig fint. Ikke en enste hjelp eller hint fikk han. Selv om nesen var mest oppi lufta enn ned på bakken følgte han sporet faktsik. Det var 5 vinkler og 1 avhopp. Avhoppet gikk som en drøm. Jeg visste ikke det var noe avhopp før han fann igjen sporet der det begynte på igjen, og kjentmann sa at det hadde vært et avhopp. Går han så bra på søndag om ei uke, så skal jeg være fornøyd :)

Neste spor blir torsdag om 4 dager, da skal vi gå 24-timers spor. Er været bra da også, så kanskje han kan klare det. Så får vi se om det virkelig var regnet som gjorde at han ikke gikk sporet så bra forrige fredag.

10.08.05

Idag gikk vi et 24-timers spor. Selvfølgelig starta det å regne idag, og det regna HELE dagen :( Menmen..vi tenkte vi skulle prøve da :) Dro ut og i starten gikk han som en drøm. Suste avgårde, plutslig datt han helt av sporet. Han for lenge og rota rundt, snusa over alt. Etter noen minutt tok jeg han frem til neste plass jeg visste det var blod å han begynte å spore igjen. Jeg følgte på. Han gikk av gårde, over elva og fremover. Så mista han sporet igjen, jeg følgte etter han mens han villa seg lenger og lenger bort fra der jeg trodde sporet var. Kjentmann og en som fungerte som dommer, stoppa opp og venta på meg. Tilslutt sa de at jeg skulle snu. Da viste det seg at da vi la spor igår, så hadde to spor krysset hverandre, og sporslutt til det andre sporet låg likeved. For å ikke ødlegge for den hunden som skulle gå det sporet måtte jeg ta bort Albert, og sette han på sporet enda lengre fremme. Mitt oppi det hele røk selen hans, så måtte koble langlina på halsbåndet, det ble bare rot. Han fikk lina mellom beina, vikla seg inn til han nesten ikke klarte å gå, dette skjedde flere ganger. Menmen..han jobba bra. Gikk og gikk, snusa og snusa. Jobba på spreng! Men jeg såg at han ikke var på sporet..etter å ha gått i flere minutt og jeg begynte å lure på om sporet virkelig skulle være _så_ langt stoppa jeg opp. Spurte kjentmann, han hadde tidligere ikke villet sagt noe, da vi egentlig skal jobbe uten hjelp, men han også syns vi hadde gått langt, og han husket ikke helt hvor han hadde lagt ut sporet. Så vi lette etter klesklyper som vi bruker for å merke sporet i vinkler og avhopp. Men fann ingen. Så vi fikk bare la Albert søke. Han jobba utrolig bra. Runderte og vandra, opp og ned i hele terenget. Tror vi alle begynte å bli slitne for vi hadde gått i snart en time og rota. Plutstlig ser jeg en rød klesklype, og det var sporslutt!! Jammen fann han den ikke. Han så stolt da han endelig fann belønninga si =D Han som fungerte som dommer, var veldig imponert over Albert som jobba hele tiden, selvom der ikke var spor å finne på lange veier etterhvert. Var helt rart å se hvor han lette og lette etter sporet og 'hjorten'. Han mente at Albert ble satt ut da han ble tatt av sporet midtveis da det kom ett kryssende spor. At det var derfor vi villa oss langt ut for all far vei.

Søndag klokken 0900 starter sporprøvene. Vi for satse på opplett og ikke kryssende spor ;) Kanskje vi har en liten sjanse da.

14.08.05

Da har vi vært å gått prøve. Var ikke så skummelt som jeg hadde trodd. Var ganske nervøs der jeg satt å venta. Vi hadde kledd oss godt, hadde med både stol og mat og drikke. Satt å kosa oss i sola, selv om det var kaldt.Vi gikk som nr 3. Ble ganske skjelven da jeg skulle til å starte på sporet, var så vidt jeg fikk på han selen. Men dette rista jeg fort av meg da vi starta å gå. Jeg følte vi fikk enm veldig god start, Albert gikk målrettet og jeg følgte på. Da vi kom frem til en elv sto han litt ved kanten og lurte på hvordan han skulle håndtere dette, hoppa uti (var ikke så djupt alså) tok seg et par slurker vann og tasset videre på andre siden. Der var vi gjennom en vinkel, den klarte han fint, tok den på strak arm. Plutslig begynte han å vimse veldig etter et stykke, ville ned mot elva igjen, og jeg visste det ikke var over den allerede nå igjen, da det på andre siden var gjerde, og umulig å gå. Men tenkte han fikk bare styre seg, så jeg stoppa. Da gikk han ned til vannkanten å sto lenge å drakk, før han kom tilbake og nesten løp videre med meg på slep. Nå mista jeg faktisk lina også, løp som en gal for å nå han igjen opp en bakke, tilslutt måtte jeg rope "ALBERT! STOPP" , noe han heldigvis gjorde og han kom tilbake til meg. Da tørte han ikke helt å gå fra meg igjen, ble nok veldig usikker, men jeg sendte han ut. Han søkte videre.

Så kom vi oppå en liten bakketopp, der så jeg han ble veldig usikker. Runderte noen runder og fortsatte til høyre, etter en liten stund til høyre trodde jeg han ikke var på sporet lenger, men turte ikke si noe tilfelle han var det. Såg at han etterhvert fikk ferten av ett eller annet, og håpte det var bare et avhopp han sleit litt med og fann igjen sporet der. Så vi gikk og vi gikk og vi gikk. Syns han såg mer og mer desorientert ut, såg en del hjortetråkk rundt om kring og lurte på om han kanskje kunne tatt inn på et ferskspor. Men siden det ikke er lov til å spørre om veien (så klart..hehe) så følgte jeg på, kunne ikke gjøre annet. Så spurte dommern meg om hunden min var på sporet. "Nja..." sa jeg " vet ikke om det er blodsporet han er på, lurer på om han har funnet et ferskspor" Også lurte jeg på om vi var kommet langt på bærtur siden han lurte, men det kunne han ikke si noe om. Så spurte han om når jeg sist visste at han var på sporet, Nei det var langt bak sa jeg. Visste det da, at vi var gått feil, for det hadde blitt en god del vinkler og snurrer på oss, og det skal bare være 4 vinkler i løpet av sporet på 600m. Men vi forsatte litt til, siden dommer ikke sa noe. Etter noen nye minutt stoppa han oss, og sa vi hadde gått 150m utenfor sporet, og om jeg ville ta han tilbake til en plass der jeg visste han hadde sporet (det er lov å ta hunden tilbake en gang), men det ville jeg ikke, da jeg ikke var 100% sikker på hvor det var og hvordan jeg kom meg tilbake dit, og det er noe vi måtte vite selv. Så da avblåste vi prøven. Jeg sa da hvor jeg trodde han hadde gått feil, og det stemte på en prikk. Både dommer og kjentmann kunne bekrefte mine mistanker om fersksporet, og at det var nok det han hadde følgt. Men det er ingenting vi kan styre.

Jeg fikk da ta han tilbake på sporet for å fullføre sporet, så Albert skulle få en positiv opplevelse. Da vi kom tilbake til sporet trakk han mot høyre hele tiden, ville absolutt mot der fersksporet var, var veldig vansklig å få han til å ta blodsporet. Etter litt lokking og rettledning fikk jeg han videre på sporet, da gikk han som en kanonkule til slutte on fann hjortefoten :) Hadde gått litt over halve sporet da vi gikk feil i en vinkel, noe jeg er veldig fornøyd med.

Dommern var imponert over Albert som hele tiden hadde kontroll på sporet, og gikk rett tilbake til sporet etter å ha vært på do og vært i elva for å drikke. Han visste hele tiden hvor sporet låg da han gikk for å ta rasten sin, og var rett tilbake i sporet da han var ferdig med det han måtte gjøre. Dommern hadde bemerket til kjentmann at dette gikk strålende, og fortsatte det slik kom vi til å bestå med glans, dette var like før Albert gikk over på fersksporet. Den som gjorde mest feil var meg, jeg gikk i enden på lina, og da ble den av og til stram, det kan gi feil signal til hunden, så det må jeg slutte med.

Ellers er jeg veldig veldig fornøyd med dagen, selvom vi ikke sto. Jeg fikk i alle fall bevist (for meg selv) at han er god på spor. Ferskspor er mer intressant, og vi kan ikke styre hvor hjorten går. Var 1 av 8 som bestod prøven idag! Var et par flere enn meg som fikk ferskspor i blodsporet sitt, og hundene skjærte ut feil.